Klimagassutslipp - datadreven rapportering i prosjekt
Det er høye mål om reduksjon i klimagassutslipp fra infrastruktur prosjekter, og dette var tema i møte i Grønn Anleggsektor 10. mars. Det er vanskelig å estimere og lage budsjett og regnskap for klimagassutslipp på grunn av manglende data. Det trengs verktøy for enklere deling av data fra byggaktiviteter i prosjekt, hvor økende krav fører til mye manuell rapporteringsjobb for entreprenører.
Hvilke data er tilgjengelig i dag og hvordan koble de sammen?
Dette var temaet som Fremby ble invitert til å prate om i Grønn Anleggsektor møtet hos Norconsult for en halv måned siden. Tittelen for møtet var "Klimagassutslipp (budsjett og regnskap) i Rigg aktiviteter", hvor både status i dag og muligheter fremover ble belyst av flere aktører.
Status i dag
Klimagassutslipp skal reduseres med 40 % fra bygging og 50 % fra drift og vedlikehold av infrastruktur innen 2030
Dette er målsetningen Bane NOR har for sine prosjekter. Dette resulterer i krav til prosjekter for å dokumentere all drivstoff som brukes. Status i dag er at det er stor usikkerhet til hva som egentlig blir forbrukt av drivstoff i prosjektene. Dette kommer frem i forskjellene i tallestimatene for klimagassutslipp i samferdselssektoren. Samferdselsdepartementet estimerer at sektoren slipper ut 2,26 - 3,77 mill tonn CO2 i direkte utslipp i året, mens Asplan Viak rapporterer 0.73 mill tonn. Estimatene man har påvirkes av at man ikke har gode nok data tilgjengelig.
“If you can’t measure it, you can’t improve it.”
Ramirent satte fingeren på at mangelen på fakta gjør at man ikke får målt og analysert effekten av tiltakene som gjøres . Dette underbygget også rådgiverne i salen, som mangler tilgang til gode data for å kunne lage gode klimagassbudsjett og jobbe med å legge inn gode forutsetninger for forbedring. Ramirent oppsummerte godt at bransjen trenger data for å kunne ta gode beslutninger for effektive tiltak som forbedrer klimagassutslippene.
Entreprenører blir grå i håret av rapportering
Veidekke, ved Lars Evensen Paulsrud, presenterte på sin side hvordan økende krav til rapportering til klimagassregnskap påvirker entreprenører i prosjekter. Lars fortalte om den fiktive personen, Pål, som har hatt ansvaret for dette i en rekke prosjekter. Det startet med et enkelt prosjekt, der Veidekke hadde de fleste maskinene, og underentreprenørene fylte av deres diesel tanker. Pål rapporterte relativt enkelt det totale dieselforbruket i prosjektet gjennom å gå gjennom fakturaer for kjøp av diesel. Det ble straks verre når prosjektet ble litt større og Veidekke hadde flere entreprenører under seg. Spesielt når de selv skulle besørge diesel til egne maskiner. Flere av underentreprenørene jobbet til og med på andre entrepriser også. Her begynte Pål å bli grå i håret, og når detaljene i kravene økte, samtidig med kompleksiteten i prosjektene, begynte Pål også å miste en del hår.
Samtidig som Pål mister hår, så er det faktisk behov for mer detaljert data fra prosjektene for å kunne forbedre seg sammen.
Enklere verktøy for å fremby data i prosjekt
Når Fremby er klare med verktøyet de presenterte, vil Pål få det enklere!
Fremby har erfart behovet for enklere rapportering av drivstofforbruk i piloten med datadreven Energiledelsessystm sammen med Feiring Bruk. Feiring brukte samme metode som Pål for å samle inn og rapportere drivstofforbruket, men dette ga dem ikke god nok nedbrytning for å kunne gjøre effektive tiltak. Med vår dataplatform oppgraderte vi systemet med å sende inn forbruk av diesel per maskin, filtrert per tid og per avdeling og team. I tillegg bruker vi nå data om tomgang og kapasitetsutnyttelse for å videre effektivisere dette.
"Denne dataen finnes jo, det ligger jo i alle maskin leverandørenes portaler"
Fremby henter dataen som allerde samles inn fra hver maskinleverandør. Problemet for Pål er at han likevel må logge seg inn på hver enkelt "datasilo", siden disse er laget for hvert enkelt merke. Derfor var det enklere for han å rapportere dieselforbruket fra fakturaene. Gjennom å integrere over det standardiserte grensesnittet (ISO15143-3) til leverandørens telematikk system samler vi inn dataene fra maskinene slik at hver maskineier kan få tilgang til dette for hele flåten sin. Da får man tilgang til mange datakilder, som Fremby prosesserer og sikrer at er sammenlignbar på tvers av leverandører.
Fremby Insight gjør i dag denne dataen tilgjengelig for maskineiere slik at de kan få enkelt oversikt over alle maskinene, og tilogmed se klimagass per maskin og se hvordan man kan effektivisere dette gjennom å effektivisere utnyttelsen. I en analyse gjort med Feiring bruk så vi at de kunne spare 13 000 kr per måned i å redusere tomgangen får bare 1/10 av flåten med 10%. Omregnet til CO2 så betyr denne besparelsen 210 kg CO2 spart samtidig. Det er bærekraftig.
Fremby jobber med å gjøre det enklere for selskaper å dele dissde dataene videre i et prosjekt. Tenk om hver enkelt entreprenør kunne huket av for maskinene de har i prosjektet og kanskje videre om hvilke data skal deles med prosjektet. Da hadde hverdagen til Pål blitt betydelig mye enklere og man kunne samarbeidet om å gjøre tiltak med faktabaserte kontinuerlige forbedringer gjennom hele prosjektet.
Dette jobber Fremby med å utvikle og søker støtte fra Innovasjon Norge disse dager. Vi inviterer inn partnere som ønsker å være med i utviklingen og prøve dette ut i prosjekter. Så, om du kjenner deg igjen i Pål, så ta gjerne kontakt!
Fremby tror på at smartere deling av data, vil skape en mer bærekraftig bygge- og anleggsnæring. Smartere deling av data handler også om gode samarbeid, også mellom leverandører. Vi ønsker å være gode på å gjøre andre gode, så derfor er vi "API first". Ta gjerne kontakt om du er en it bedrift som vil samarbeide om å løse dette med oss!
